Kortprosa, Skjønnlitteratur / 8. oktober 2023

Av Sofia Junes Huden är gränsen för var kroppen slutar och där världen börjar. Under de månader jag spenderade i Younes bäddsoffa luckrades gränsen mellan kropp och värld upp. Bäddsoffan blev mitt kosmos. Den vanliga världen, var inte längre världen. Younes, jag minns honom stående vid kanten av bäddsoffan. Med ena knät mot soffans armstöd,…

Essay, Sakprosa /

By Hanna Nes A few weeks ago, I was chatting to this guy at a bar who asked me what I did outside of my studies. I told him I did a bit of burlesque as a hobby. “That’s hot. Dita Von Teese is so sexy.” I couldn’t help but laugh a little to myself…

Kortprosa, Skjønnlitteratur / 26. oktober 2022

Av Snorre Kirkebø Jeg er med ham hele tiden. Han vet det ikke, eller, han vet det noen ganger, men som regel vet han det ikke. En sjelden gang aner han meg, men som regel vet han ikke om meg. Noen ganger, når han snakker med meg, tror han at han snakker med seg selv….

Utlysning / 17. oktober 2022

Filologen søker tekster og visuelle bidrag til #3-22 EMOSJONELL! Sinn, sans og sensibilitet: Legg bort fasaden og blottlegg dine indre emosjoner. Vi søker tilgang til driftene, instinktene og affekten. Send inn bidrag til filologen@filologen.no! Fristen er 7. november 💔❤️

Utlysning / 8. mars 2022

Samtaler om menneskene i livet vårt skjer hele tiden. Vi bryr oss om hvem som skal gifte seg, hvem som var utro, hvem som strøk på eksamen. Vi bryr oss om kjendiser sin daglige rutine og dramaet i kongefamiliene. Titler som “ANGREP UTRO EKS” og “NYTT ANSIKT” finner man på forsiden av tabloider som Se…

Kortprosa, Skjønnlitteratur / 16. juni 2021

Av Mario Araya Du går ned en smalere gate, mellom balkonger og vindu som står på vidt gap og leder inn i mørke hverdagsrom. Klesplaggene henger til tørk over liner, mellom rekkverkene og vindushaspene som står overfor hverandre. Den nesten umerkelige vinden får tøyet til å valse. Mellom to tørre, hvite truser henger en blå…

Leder, Sakprosa, Uncategorized /

Å vente innebærer vissheten om at noe skal skje. Hva dette noe er, og når det skal skje, kan derimot være uvisst. I verste fall vet vi hverken hva eller når, og vi vet ikke om vi holder ut i mellomtiden. Ventingen passiviserer, fratar mulighetene for akselerasjon, og setter oss i en vedvarende tilstand av…

Artikler / 12. april 2021

Av Sindre Brennhagen. Organismer lever. De er selvbevegende og selvskapende entiteter hvis liv består i (og avhenger av) en aktiv streben, en selvinitiert opprettholdelse. Organismer er subjekter, ontologiske individer. Maskiner sover i det veldige intet, den uendelige intethet. Maskiner kan hverken reagere eller respondere ut fra egen vilje, det skjer snarere på automatikk som følger…