Av Lukas Lehner   «[I] disse barbariske festene som kalles middagsselskaper og hvor verdiene, for disse menn i kjole og hvitt og deres halvnakne, fjærprydete damer, er snudd så helt på hodet» Marcel Proust Den gjenfundne tid[1] * «For ved å hefte et ekstra ark med knappenål til de andre, ville jeg bygge min…

Da hun gikk inn på morens rom oppdaget hun en tegning hun selv hadde lagd som barn, den hang på veggen over sengen. Midt på arket var det tegnet et tre som strakte seg helt opp til himmelen. Mønstret i barken på treet var detaljrikt og presist gjengitt, og grenene dannet et omfattende nettverk. Av…

Tekst 1 Jeg fyller de store lærstøvlene med ullsokker og ekstra såler. Vokser i høyden, jeg går på et ekstra lag hud og lær langs gatene. Håret blir mørkere, skyene villere, veien smalere, vi fylles opp av løv og asfalt. Vi, byen.   Det blåser hver dag, varm vind, det passer ikke, Vi burde fryse…