Jeg husker mørkerommet i kjelleren, og åssen det aldri var helt mørkt, men med et svakt, rødt lys som nesten ikke var et lys i det hele tatt. Jeg husker pusten, det tunge nærværet av noen andre i det rommet, at bare én person i tillegg til meg sjøl plutselig føltes farlig, men at flere…
Tekst 1 Jeg fyller de store lærstøvlene med ullsokker og ekstra såler. Vokser i høyden, jeg går på et ekstra lag hud og lær langs gatene. Håret blir mørkere, skyene villere, veien smalere, vi fylles opp av løv og asfalt. Vi, byen. Det blåser hver dag, varm vind, det passer ikke, Vi burde fryse…
Nå for tida er det en avstand mellom oss. Tida vi har er begrensa til telefonminutter, en og annen helg. Ved skrivepulten stirrer jeg inn i vinduet og mørket utenfor: jeg ser meg selv, øynene mine er doble, og jeg finner fram minner, som for å utvide flata vi møtes i, holde den åpen, tilgjengelig….
Jeg skyldte henne så mye. Og jeg glemmer ikke mine skyldnere. Jeg forlot henne bare. Ganske tidlig. Jeg forsvant vel allerede som barn. Alt dette. Som hun ga meg. Det var egentlig ikke min skyld. Hun bare ga alt. Løp opp og ned trappene, føyk frem og tilbake over stuegolvet, inn og ut av soverommet….
Sola, vannet og tallene. Lyset som detter ned i vannet og treffer hairyggen. Sola som ikke vet hvor den lander. Det røde skummet omkring hairyggen. Haien som svømmer mens den sover og mens den er våken, som svelger hvert sekund, og som spiser det som ikke vil bli spist. Haien, som ligner så lite på…