vi kler oss i tynne jakker, skjerf og joggesko det er vår og grenene på trærne strekker seg knokler mot en rød eggeplommesol vi følger stien og jeg føler meg som en kniv skjærende inn i en bløt tomat jeg ønsker å si deg at føttene føles både tunge og lette om hverandre jeg ønsker…
Mellom asfalt og brosteiner dukker de plutselig opp. De små gullbelagte messingfirkantene med navn og årstall. Kanskje haster du forbi uten engang å legge merke til dem. Kanskje registrerer du dem i en brøkdel av et sekund, men er for travel til å ofre dem en ytterligere tanke. Eller kanskje du stopper opp. Leser navnene…
Jeg går i Oslo og nynner på ei Nyquistvise: Drammen, byen som jeg elsker, over alle byer, hviler stille under mørke vinterskyer. Drømmer og det er Drammen i drømmen, alltid Drammen i drømmen. Og hvorfor drømmer jeg alt dette fæle om Drammen? Drømmer at jeg vasser inn Drammensfjorden som gigantisk kvinnekjøttberg med svær kuk. Åsene…
Hun bestemmer seg for at han må forelske seg i henne. Hun kutter av seg lillefingeren for å framstå litt mer interessant. Hun er skribent, ofte savner hun å bruke lillefingeren på delete-tasten. Det offeret er ikke stort, fastslår hun. Og hvorfor slette noe, er ikke alt perfekt slik det står? De møtes, hun er…
gjennom skogen og opp av mosen kommer de, makkene, innsektene, billene gjennom barken kommer billene, borrene gjennom treet under treet kommer makken opp fra marken kommer makken og du kan dele dem i to, i tre, de små hjertene vil slå opp fra jorden kommer soppen, soppen slår seg opp under treet, furutreet, under grantreet…
Kanskje mer en nattsvermer, eller om mulig, en møll Jeg bygger min egen kokong og oppløses i den i likhet med larver er også jeg ment å bli vakker etter å ha vært stygg jeg vet dette fordi jeg finner tegn på det mellom lårene hvor morsmålet mitt ligger opp gjennom oppveksten har jeg…
KØDTREVLETRÅDE fascineres vildt af kødtrevletrådes vilde dans i kvindes læberødmalede o formede mundhule i talestrømmens fossende elv står trådene næsten vandret frem før de igen suges ind i dødens gab når der skal trækkes frisk luft til næste stormende udfald engagement har aldrig skadet men alting med måde var dybt grebet af fimrehårsgardinets uregerlige…
Så vi satt på den kaféen: bildet av oss tatt av hipsterbaristaen, håret ditt med den lilla sløyfen som ble aldri så lite blassere av vintagefilteret som om vi så på oss selv gjennom et vindu, gjennom skittent glass i natten fikk du ikke sove og ble sittende på kjøkkenet i pysjbuksen i det…
[Ett utdrag ur det pågående poesiprojektet Före ansiktet] Han sade: ”Det står skrivet: Språket, föregår smärtan” Till Fadern sade han: Förnedringen, en födelse Födelsen, en förnedring…
Han tok med seg Belgia Fra Liège, han tok med seg det belgiske regnet, tungsinnet og den kullsvarte sorgen til en by der alt før dette var lett, (trodde han), han brakte med seg elven, det stille, dype vannet i selv det simpleste glass, kirkespirene en måtte være forsiktig for ikke å tråkke på, en…