Hun bestemmer seg for at han må forelske seg i henne. Hun kutter av seg lillefingeren for å framstå litt mer interessant.

Hun er skribent, ofte savner hun å bruke lillefingeren på delete-tasten. Det offeret er ikke stort, fastslår hun. Og hvorfor slette noe, er ikke alt perfekt slik det står?

De møtes, hun er svartkledd og mystisk med glitrende øyenskygge. Mens de snakker, kjenner hun på nesen, lurer på om det hadde vært smartere å kutte av seg den. Uten nese hadde hun framstått langt mer eksotisk. Uten nese kunne hun vært popartist.

Hun tenker at det med nesen ikke er for sent, og sier skål. Han spør hva som har skjedd med hånden hennes. Det kan hun ikke gjøre rede for. Han spør om det har med ham å gjøre. Hun unnviker blikket hans. Han oppdager hvordan hodet hennes drypper av rasjonalitet, hvordan hun stille og rolig holder tilbake informasjon.

Han spør igjen og igjen og igjen. Hun stirrer granskende på hånden sin. ”Pussig, jeg mangler en finger,” sier hun og smiler kokett.

Hun blir vakrere for hvert sekund, for hun mangler en finger. Han sier at han kjenner seg heldig som møtte henne. Hun lager en søt trutmunn. Gjett hva, sier han, smiler innbydende og løfter på håret. Hun ser at han mangler det ene øret.

Da må hun bare fingre ham.

Skrevet av: Maia Kjeldset Siverts

Foto:  Geir Nummedal

Publisert i Filologen #3/4 SEX