Jeg går i Oslo og nynner på ei Nyquistvise: Drammen, byen som jeg elsker, over alle byer, hviler stille under mørke vinterskyer. Drømmer og det er Drammen i drømmen, alltid Drammen i drømmen. Og hvorfor drømmer jeg alt dette fæle om Drammen?
Drømmer at jeg vasser inn Drammensfjorden som gigantisk kvinnekjøttberg med svær kuk. Åsene ligner knær og skrevende lår og Drammensdalen et høl. Svære elva suger seg ned gjennom dalen. Døddrukken kjører jeg kuken opp i elveoset, jeg ligger og jukker meg opp i Drammenselva, jeg kommer støtende opp i elva. Støtt meg, Drammen, raller jeg. Jeg sovner på hølet. Jeg ligger som en svær kjøttpropp i oset. Jeg kveler byen under meg. Jeg demmer opp elva. Hele dalen blir oversvømt, og når jeg endelig reiser meg, like døddrukken, så skyller hele dalen, hele dritten på fjorden.
Jeg sjangler rundt i Drammen og nå nynner jeg: Oslo, byen som jeg elsker, over alle byer, hviler stille under tunge vinterskyer.
I Oslo har jeg konkrete planer, men i Drammen, Drammen er bare en drøm. Jeg går arm i arm med byen, og vi snakker om at vi ikke kan gå arm i arm lenger, å, etter at byen brant, og etter at du anla de nye branngatene, helt siden da har det vært slutt mellom oss, vi må gå på hver vår side av branngatene, og bruene brant, vi brant dem, og nå er det ingen å sjangle arm i arm med lenger. Lufta er ikke til å puste i, tjukk av støv og fykende gnister.
Røyken ligger tjukk som sædsuppe over Bragernes torg og jeg må åle meg, jeg drar meg tung, jeg svømmer over plassen, jeg krabber gjennom Parken, jeg skrubber knærne over øde parkeringsplasser. Betongblokka, sjukehuset, baki der, oppi bratteste åsen på en knatt, oppi røysa der slekta festa, drakk seg døddrukne, nedi Hamborgstrømskogen, det var der dem sloss med kniv, oppi Buståsen pula dem.
Jeg hopper rundt på Bragernes som et fremmed dyr. Surt røyksug gjennom Drammen. Men togbillett til Oslo har jeg, den ligger i kengurulomma på magen.
Og du sier til meg: Jammen, se å få ut finger’n a jente, kom deg av gårde. Men det er ikke så enkelt. For meg er det mer å få ut en jævla svær buttplug, skjønner du?
Jeg drømmer at jeg går over bybrua i Drammen. På Strømsø står du og du sier: Heng deg! Hvem tror du at du er, Drammen, som sier dette til meg? Jeg skynder meg inn på jernbanestasjonen, har billetten klar, jeg vil til Oslo. Ufyselige Drammen, hvorfor har du forlatt meg?
Elv, jeg ser at du blør. Så blei det ikke noe fruktbart mellom oss. Drammen går ikke svanger med meg.
Så jeg driter i drømmen. Jeg drar hjem til Oslo og slår meg ned der. Brå slutt på drøm og grønske på klærne, skrubbsår på knærne.
Skrevet av: Nina Svenne
Illustrasjon: Nina Svenne (selvportrett)
Publisert i Filologen #1/2-17 BYEN
