Få motiver gir et så bredt omfang av assosiasjoner som tvillingene. Fra gresk mytologi til «The Shining» har tvillingen (og tvillingparet) gitt oss rom til å fremstille det fremmede i det kjente, det speilvendte livet som definerer vårt eget – på godt og ondt.

I møte med tvillingen ser vi gjerne en andre halvdel. To identiske skikkelser danner ett hele; individet splittes i to. Den ene er en tro kopi av den andre, de kler seg likt, snakker unisont, og det er uhyggelig å se.

Samtidig finner vi eksempler på tvillingen som den andre. Det finnes en «ond» tvilling, en «doppelganger» eller en skygge. Det finnes et opprinnelig eller «egentlig» selv, og det finnes en bedrager. Hver Doktor Jekyll har sin herr Hyde.

I møte med tvillingparet finner vi en iboende sammenligning. Ut av den kommer motsigelsene frem: Artemis og Apollo er månen og solen, de er lyspunktene på himmelen. Men de regjerer over hvert sitt rike, og kaster svært forskjellige lys.

Myten om Narcissus forteller oss om en ung mann, vakker hinsides all beskrivelse, som forelsker seg i sitt speilbilde. De som avstår fra sosiale medier vil kanskje påstå at vi i vår tid har gjort noe av det samme. Våre virtuelle rollefigurer skapes og pyntes på i håp om at de best mulig representerer hvem vi er, eller hvem vi ønsker å være.

Mytologien har flust med tvillingpar, men det er også et motiv som skaper nysgjerrighet og engasjement i dagens vitenskapelige felt. På grunn av de uvurderlige mulighetene tvillinger representerer for såkalte RCT-studier, ser vi at tvillingpar fort blir sentrale i forskning om arv og miljø. Samtidig vekker motivet sterke moralske intuisjoner, for eksempel i spørsmålet om tvillingabort kan forsvares etisk. Det er et kjent fenomen at tapet av et tvillingsøsken ofte er spesielt tungt for den etterlatte, så hva med de som går hele livet uten sin andre halvdel?

Vi ønsker oss bidrag av alle slag som berører temaet! Artikler, essays, fotografier, omtaler, kortprosa, lyrikk, malerier, tegninger, og alt imellom. Send inn til filologen@filologen.no innen 15. september.

Bildet: Castor og Pollux, av Giovanni Batista Cipriani