Følelsen av komplett desorientering

Fortell om en bytur/ en trip/en gang du drakk/
en gang du drakk for mye/
en gang du ikke drakk nok/ et nach/en dagen-derpå/
en rusopplevelse?

Sent en kveld under Storfjordord (Yngve
Pedersen-dagene)i Valldal i 2014 hørte
jeg et rykte om at det var nachspiel i
nabobygdelaget Fjøra. For å komme meg dit
måtte jeg gå fra Sylte gjennom Fjøretunnelen,
som jeg senere har funnet ut er
1160 meter lang. Formen var sjanglende,
og omtrent midtveis i fjellet falt jeg
omkull og litt veggimellom. Da jeg endelig kom til
meg selv og på beina, kunne jeg overhodet
ikke regne ut hvilken retning jeg kom fra og
hvilken retning jeg skulle til. Retningssansen
var satt helt ut av sill, det var ingenting
i tunnelen som kunne lede meg riktig vei.
Jeg hadde ingen magefølelse, men måtte
nesten velge en av retningene skulle
det bli mer å drikke den kvelden. Da jeg omsider
nådde tunnelåpningen, kjente jeg meg
overhodet ikke igjen. Jeg hadde vært i Fjøra
før, og dette var ikke Fjøra, men det var
heller ikke Sylte, selv om jeg visste at det
jo måtte være en av delene. Det var noe
med forventningen, at jeg var på vei til
begge steder samtidig.

Om jeg fant nachspielet til slutt husker
jeg ikke, bare denne følelsen av komplett
desorientering og synet av et landskap som
virket helt fremmed selv om jeg kjente det.
Den beste litteraturen fungerer på samme
måte som Fjøretunnelen fungerte den
kvelden.

Av: Erlend Nødtvedt

Teksten er publisert i Filologen #3-17  RUS