Vasse i isvann, nappe fra sjøbunnen, vri løs fra svaberg, bøye seg ned, igjen og igjen. I sol, i hagl, i regn. Falle på kne, plukke i jorda, nappe i gresset, kanskje en håndfull. Sno seg inn under busker, albue seg fram, snuse, grave opp. Én munn og én munn blir to, nei, tre, fire, fem munner å mette, du er de andre, de andre er deg. Snuble inn blant stein, sitte på huk, pirke og plukke. Stavre seg på beina, strekke seg og speide opp og der! Klatre i trær, skyve seg ut, ytterst, uten kraft ingen fangst. Bytte kraft mot føde, og føde mot kraft. Ribbe reir, slå etter fjærkre, sanke, samle. Aksle åk, bære bytte. Hjem, fullastet. Denne verkingen, et gnag, et hull, et gap av sult.

Stå stille, i rulletrapper. I store bygg av glass og stål. Andektig la seg løfte, reise opp, under høye takbuer, i lys luft, fulle av lyst og tid. Tid for innfall, tid for alt. Tid for fløyel og fuskepels, silke og tyll. Søt slush, salt pølse. Glitrende, funklende plast. Hagebenker og hengekøyer, gassgriller og lysthus. Alt er samlet her, ordnet, hver for seg, rent og ryddig. Slentre dovent over blanke gulv, drive, fra dette til hint. Ønske, ønske ikke, ville ha eller ei. Gripe, føle, velge. Stue ned, i pose og sekk.

Dikt skrevet av: Ylva Törngren