HVA DEN AMERIKANSKE PRESIDENTENS PENIS KAN FORTELLE OSS OM LATINSK LYRIKK

Av Vigdis Evang

«Donald Trump has small hands», sa den amerikanske politikeren Marco Rubio i februar i år. «And you know what they say about guys with small hands», fortsatte han. Mengden kniste. Alle forstod hva som var blitt sagt – at Trump har en liten penis. Så gjorde Rubio en dekkmanøver: «You can’t trust ‘em!» Latter.

Selv om Rubio ikke klarte å overgå Trump og bli valgt til presidentkandidat, har henvisningene til small hands blitt mange. For mange amerikanske komikere er det en stående vits. Men spørsmålet er: hvorfor gå omveien om håndstørrelsen? Hvorfor ikke gå direkte på Trumps penis?
Romerne ville ikke ha nølt. Ikke et sekund.

Insultaturum omnium capitibus, sa Caesar til motstandere i Senatet: Jeg skal hoppe på hodene deres – en henvisning til oralsex. Det hånlige svaret: «Og hvordan skulle en kvinne gjøre det?» Det var vanlig å kalle Caesar «Dronningen av Bithynia», på grunn av ryktet om at han hadde hatt et forhold til guvernøren av provinsen Bithynia, og vært den passive partneren. Men Caesar lot seg ikke vippe av pinnen av å bli kalt kvinnelig, og svarte: En amasone var engang dronning av Asia.

Det er vanskelig å tenke seg noe liknende i dag. Hvor mange henvisninger til oralsex hører du på et G8-møte?

Det var futt i romernes rykter og skandaler, og kanskje enda mer futt i vokabularet de hadde til rådighet for å beskrive seksuelle dåder og udåder. Det finnes mange ord på latin somer så eksplisitte at de vanskelig lar seg oversette til noe moderne europeisk språk. Konseptet lar seg gjerne uttrykke, men gjendiktningen står ofte tilbake for originalen.

Den romerske poeten Catullus (84-54 f. Kr.) har fått æren for litteraturhistoriens mest vulgære verselinje: Pedicabo ego voset irrumabo, Aureli pathice et cinaede Furi. I Johann Grip og Henning Hagerups oversettelse fra 1996 blir dette Jeg skal ta dere i ræva og oppe i kjeften, gladhomse Aurelius og pikkenfeier Furius. Oversettelsen er god, men mye har uunngåelig gått tapt. Originalen åpner med verbet pedico, å penetrere anus med penis, i fremtidsform: pedicabo. På norsk må man gå omveien jeg skal før man kommer til ta dere i ræva. Problemet er at ta på langt nær er like konfronterende og eksplisitt som pedicabo. Det hadde kanskje vært mulig med Jeg rævkjører dere i stedet, men da får man et verb som klinger udelt negativt, sammenlignet med det mer nøytrale pedico. Irrumo, å penetere munnen med penis, er enda vanskeligere å oversette. Munnpule har en ikke ueffen assonans, men er ikke i vanlig bruk i norsk språk.

Heller ikke gladhomse eller pikkenfeier er spesielt velkjente uttrykk. De skal stå for pathicus og cinaedus. Ingen av disse lar seg enkelt oversette, ikke minst fordi våre egne idéer om seksualitet kommer i veien. Det kan være nyttig å se nærmere på et dikt av poeten Martialis (40-104 e. Kr.):

Siden folk alltid fortalte meg
at min Polla snek seg vekk med en cinaedus
overrasket jeg dem, Lupus. Han var ingen cinaedus.

En mulig definisjon av cinaedus er «en voksen mann som foretrekker å være mottaker av analsex». Vi tror vi har forstått Martialis’ spøk. Polla hadde vaginalsex med mannen som var kjent som en cinaedus, altså var han ingen cinaedus likevel. Eller, for å si det med samtidens språk, man trodde han var homofil, men så viste det seg at han hadde sex med en kvinne. Legning avkreftet!

Problemet med denne tolkningen er at Martialis antagelig hadde en annen punchline i tankene. Hvis mannen ikke er en cinaedus, så er han noe annet og verre – en cunnilingus, en mann som utøver oralsex på kvinner. Romersk seksualtenkning var knyttet til handlinger, ikke legning. Hva man gjorde spilte en mye større rolle enn hvilket kjønn man gjorde det med.

Dette bringer oss tilbake til Catullus-diktet. Aureli pathice et cinaede Furi blir altså gladhomse Aurelius og pikkenfeierFurius. Men stopp en halv. Jeg definerte nettopp cinaedus som «mann som foretrekker å motta analsex». Catullus truer med å irrumare – utføre oralsex på – pikkenfeieren Furius. Hvordan går dette opp? Og hva med gladhomsen Aurelius, på latin kalt en pathicus?

Kort sagt betyr pathicus nettopp «mann som foretrekker å motta oralsex», mens cinaedus er et mye bredere begrep som favner mange former for uglesett seksuell praksis: oralsex utført på menn så vel som kvinner, analsex (som tidligere nevnt), og til og med overdreven vaginalsex med kvinner.

Oralsex med menn og kvinner, analsex (men bare som mottaker) og sex med for mange kvinner – hva er likhetsfaktoren? Hvorfor trekker romersk seksualmoral linjene her?

Før jeg begynner å nøste opp svaret på det, vil jeg kort gå tilbake til Donald Trump. Hans seksuelle oppførsel har blitt kritisert av forskjellige grunner fra forskjellig hold. Trump har blitt skilt flere ganger, og giftet seg på nytt. Flere kvinner har anklaget ham for seksuelle overgrep. Han har skrytt av at kvinner er seksuelt tilgjengelige for ham, i kraft av hans samfunnsstilling: «Just kiss. I don’t even wait. And when you’re a star, they let you do it. You can do anything”.Dessuten, som en illustrasjon av hvor upresist moderne seksualvokabular er i forhold til romersk: “Grab them by thepussy.”

Hvor trekker vi linjene for akseptabel seksuell oppførsel i dag? To nøkkelord er samtykke og naturlighet. Man må ha partnerens samtykke hvis man skal ha sex med dem – dette er et prinsipp som er nedfelt i lovverket, og som Trump virker å bryte med i utsagnet over. You can do anything. I don’t evenwait. Samtidig mener mange at visse typer seksuell aktivitet er unaturlig – homofili, ofte forstått i den smale betydningen analsex mellom menn, BDSM-sex, sex mellom flere enn to partnere og sex med transpersoner. Kort sagt er unaturlig sex avvik fra idéen om et monogamt, heterofilt forhold. Til en viss grad bryter Trumps flere ekteskap med denne idéen, men i langt mindre grad enn de andre eksemplene nevnt over.

Det er klart at det er en forenkling å oppsummere vår egen seksualtenkning som definert av samtykke og naturlighet. Det er like klart at de to begrepene kan stå i et spenningsforhold til hverandre. Men jeg går likevel videre til å forenkle romerne. Deres hovedregel er, ganske enkelt, vær en mann.

Vær en mann! Grab them by the pussy!

En mann er tøff, sterk, aktiv, han har sex med andre – de har ikke sex med ham. Ikke vær en cinaedus. Unngå å utføre oralsex, det er ekkelt, skittent og umandig. Unngå å ha sex med altfor mange kvinner. Husk, du trenger dem ikke, du er en mann og vet å beherske deg. Unngå for enhver pris at andre har analsex med deg. Umandig!

Mollitas, mykhet, var noe romerske menn måtte unngå for enhver pris. Lite var verre enn å bli sett på som en myk mann. Kanskje landsforræderi.
La oss gå tilbake til Catullus’ dikt igjen. Hvorfor er han så sint på Aurelius og Furius, egentlig? Jo, fordi de har lest kjærlighetsdikt hvor Catullus skrev om «tusen kyss», og «fordi dere leste om kyss etter kyss, tror dere visst jeg er mindre kapabel?». Med våre moderne øyne kan det virke som en insinuasjon om impotens. Med romerske briller: hei, Catullus, er du ikke litt myk og umandig med alle disse kyssene dine? Jeg skal vise dere umandig¸ tenker Catullus, og fyrer løs med analsex. Ganske langt fra hva man forventer når manndom skal forsvares i dag.

La oss gjøre forskjellene mellom oss og romerne enda tydeligere, og spørre oss hvordan Trump-skandalen ville sett ut i Romerriket.

Samfunnsdebatten i skandalens kjølvann ville som nevnt antagelig vært preget av mye mer eksplisitte verbale angrep,godt hjulpet av det presise og mangfoldige romerske seksualvokabularet. Men anklagene om overgrep ville neppe ha samme tyngde. At kvinnene sa nei er i seg selv ikke nødvendigvis problematisk for romerne. Selvsagt er det politisk uklokt å forgripe seg på overklassekvinner. Deres ektemenn og fedre kan tenkes å reagere kraftig negativt. Men lavstatuskvinner? Din mandighet er ofte viktigere enn deres samtykke.

For å sette saken på spissen: Hvis en romer sa grab them by the pussy, ville kritikken hovedsakelig handlet om ufiks språkbruk.

Publisert i Filologen #3/4 SEX