Leder #2/16 MAT

Bedre sent enn aldri. Nummer 2/2016 er endelig i hendene dine! Nummerets tema er #MAT, og vi har fått inn et bredt spekter av tilnærmelser til temaet – noe som kanskje ikke er så rart, da mat er så mye, og så lite.

Mat er historie, religion og myter. Vigdis Evang viser oss dette i teksten om blant annet Inanna, en gudinne fra mesopotamisk religion, som «[…] representerer makten som ligger i byens felles matkammer». Hennes ekteskap med Dumuzi, matens gud, representerer innsamlingen av mat, skriver Evang. De spennende mytene om gudinnen Inanna er noen av de aller eldste tekstene vi vet om, og slik ser vi hvordan mat har vært et viktig tema siden tidenes morgen.

Mat kan også uttrykke kunst. Gjennom et intervju med arrangement­ ansvarlig og tidvis daglig leder for museumsbaren Vingen på Astrup Fearnley Museet, Stine Sachse, viser Evang hvordan kunst og kunstnere kommer til uttrykk gjennom maten. De har blant annet diskutert hvordan Alex Israels bakgrunn fra Los Angeles i USA har vært noe Vingen har ønsket å fremheve og uttrykke i sin meny.

Mat kan vises som kunstuttrykk i film. Dette reflekterer Benjamin Yazdan over, i sin tekst om filmen Hunger fra 2008. Filmen omhandler den irske sultestreiken i 1981, men fokuset er på de siste dagene av hoved­ personens liv, som etter 66 dager dør av sultmangel. Det er spesielt det kunstneriske ved filmen som har fått stor oppmerksomhet, og Yazdan ser på hvordan de ulike hendelsene i filmen kommer til uttrykk som et (stort) stykke kunstverk.

Mat kan være et klasseskille. Madeleine Joys Andersens tekst La Fête er en fortelling om en kokkes liv i et mer velstående hjem i Frankrike, nærmere bestemt Paris. Vi får inntrykk av hvordan de rike versus de fattige ser på maten, og hvilke krav en kan stille ut ifra hvilken posisjon man har i samfunnet. Mat kan altså være en del av en politikk, og dette reflekterer også Maria Kjos Fonn over i sitt essay om spiseforstyrrelser. Hun stiller spørsmål om spiseforstyrrelser er et resultat av, eller en kommentar til, det vestlige overflodssamfunnet. Den politiske tematikken finner vi også igjen i den tidligere nevnte filmen Hunger.

Mat kan også være et humoristisk element i diktning. Den anonyme dikteren, @gardspoesi på sosiale medier, viser oss hvordan mat kan være med på å lage en fest i kroppen. Leif Achton­Lynegaard har gravd i en gammel kokebok hjemme hos sin mor, og viser oss hvor grotesk en eldgammel matoppskrift kan virke på oss i 2016. I alle fall for de av oss som er bevisste og reagerer på kjøttindustrien og dens behandling av dyr.

Mat kan også illustreres, noe vår egen illustratør, Victoria H. Hamre, så lekent viser oss. Hun har vært ansvarlig for å lage komplementære illustrasjoner til et utvalg av tekstene, og har også et eget bidrag som, sannsynligvis, vil tolkes både humoristisk og politisk, avhengig av leseren. Elise Gordeladze, som også er vår faste illustratør, har med seg en illustrasjon som står fint i kontrast til synet vi får på menneskers behandling av dyr i Achton­Lynegaards utdrag fra den tidligere nevnte kokeboken.

Mat er kultur, og mat er allment. Hele Det humanistiske fakultetet kan bidra på sine måter til et tema som dette. Og det er nettopp dette Filologen, som et allmennkulturelt tidsskrift, streber etter. Vi skal dekke hele fakul­ tetet, så godt det lar seg gjøre. Jeg håper derfor at du som leser føler at tekstene i Filologen gjør akkurat det, både i dette og i fremtidige numre.

God lesning!

Cecilie Stenbakk Engebretsen