Leder #4/18 SYKDOM

Det kan inntreffe helt plutselig. En dag våkner du og oppdager det: En smerte eller et ubehag som var helt fraværende kvelden før da du gikk og la deg. Det kan være en sårhet i halsen, eller noe større, som er vanskeligere å sette fingeren på. Plutselig er ikke lenger kroppsdelen del av en stille og harmonisk enhet, men nettopp det: en kroppsdel, et ømfintlig punkt som forstyrrer helhetens tidligere harmoni. En harmoni man selv ikke engang var seg bevisst, om enn bare hadde en vag anelse av. Det er hele harmoniens vesen – dens usynlighet. I boken Über die Verborgenheit der Gesundheit (på norsk Om sunnhetens skjulthet) siterer den tyske filosofen Hans Georg Gadamer Heraklit: «Den ikke åpenbare harmonien er sterkere enn den åpenbare.»

Den menneskelige bevissthet befinner seg i en interessant dobbeltilstand: mellom å ha en kropp og å være en kropp. Sykdom synliggjør dette. Men er det en splittelse? Hvis enheten eksisterer i sunnheten, en sunn sjel i en sunn kropp, så er det sykdommen som er det splittende elementet. Ved sykdom blir kroppen plutselig som en fremmed. En ubuden gjest man er tvunget til å innlate seg med. Eller er det heller det at man selv blir gjesten i sin egen kropp? Ikke noe liv uten kropp, og heller ingen bevissthet. Snakk om å tenke klare tanker med bihulebetennelse. Både sansene og andre tidligere selvfølgelige kapasiteter er nå innskrenket. Man er sperret inne i seg selv. Sengeliggende blir et blikk ut av vinduet den eneste utvei. Om i det hele tatt det. Den sykes realitet skiller seg fra de friske: Velmenende eller pleiende kan de prøve å gi lindring og kanskje trøst, men når alt kommer til alt er den syke alene.

Denne innestengtheten er vanskelig å uttrykke. Akkurat som med smerte, befinner sykdom seg i en merkelig språkløs sfære: allmenne begreper har vanskelig for å romme de mest inderlige erfaringene. Den syke er ikke bare stengt inne i sin egen kropp, men også i det medisinske, diagnostiske språket som innhyller pasienten som sykehusets hvite sengetøy.

I dette nummeret har vi allikevel forsøkt å nærme oss fenomenet sykdom i form av noveller, dikt og essays om alt fra kroppslige til psykiske plager, fra kroniske, til forhåpentligvis forbigående sykdommer. Vi garanterer lav smittefare.

Lukas Lehner