Foruten rent fysiske skiller som finnes rundt oss – jeg tenker på bygningens vegger, havene vi ikke kan svømme over, og fjellene som kun noen av oss våger å bestige – er grenser i bunn og grunn mentale konstruksjoner. Å flytte grenser krever en kontraintuitiv kamp, for når grensene først er satt, kan de virke så naturlige at vår forestillingsevne ikke er i stand til å se forbi dem. Det er i det grenseoverskridende at det umulige blir mulig, og det er kanskje her den aller største skapelsen finner sted. De som overskrider grensene bryter konvensjonenes innramming; de brekker rammen så treverket splintrer og knaser, spruter og drysser ned på gulvet, i ødeleggelse og frigjørelse på en og samme tid.
Grenser er imidlertid satt med en hensikt om å beskytte, om å stenge ut det vi ikke vil skal inntre. Men hvem er det som bestemmer hva som får plass, og hva som bør holdes ute? Noen skaper seg en så liten komfortsone i et forsøk på å beskytte, mens de i virkeligheten ender opp med å stenge ut mye skjønt og godt. Grensene kan ikke slettes med umiddelbar virkning, men når tingenes tilstand ikke er tilfredsstillende, er det kanskje på tide men en ny vurdering. Hvilke holdninger og tanker er det som egentlig infiserer det vi så gjerne vil verne om? Hva er det som faktisk kan tilføre noe godt til den boblen vi insisterer på å sette grenser rundt?
I denne utgaven av Filologen har vi flere tekster som utforsker det grenseoverskridende. Tom Gaustads kortprosatekst beskriver vi-ets bevegelse mot en psykoselignende tilstand, som ender i en absurd og makaber kulminasjon. Charlotte Ruths noe kontroversielle tekst vekker umiddelbart et sterkt ubehag med sin Lolita-tematikk, og passer ikke for den skjøre leser.
Vi har også en del visuelle bidrag denne gangen. Kasper Palsnovs bildeessay undersøker menneskets fascinasjon for å trosse tyngdekraften, mens Silje Kjørholt kaster seg til jorden og utforsker på den måten kroppens grenser. Begge retter fokuset på mennesket i møte med ulike elementer – luften og jorden – på et tankevekkende og høyst estetisk vis. Sigrid Ramos, redaksjonsmedlem og visuelt ansvarlig, har bidratt med en illustrasjon som fremstiller en overtrampende inntreden i ens personlige sfære.
Blant sakprosatekstene finner vi redaksjonsmedlem Sunniva Brate sin tekst om annerledesrommet, og det som faller innenfor og utenfor tabuets grenser. Skjønnlitteraturansvarlig Hannah Ingvoldstad har skrevet en tekst om kunstneren Sophie Calle, som kan sies å overskride normgrenser i sin forfølgelse av den fotograferte.
God lesning!
Thula Kopreitan