Når jeg ser meg selv

Dikt skrevet av: Marie Landmark

mine kamerater sitter foran meg
forklarer skissene, hvordan
120 tonn TNT vil virke
hvordan den stygge delen av
verden, på den andre siden
av globusen
hele kontinenter
vil utslettes, endelig

jeg legger hendene på den
blått lys skinner gjennom fingrene
så mye hav, mellom oss
den er varm og rund
og bomben er den største, noensinne

mine kamerater sitter rundt meg
peker på globusen, snakker geografi
jeg lytter, tegner hoggtenner på
bilder av glade soldater, jeg
beordrer dem trykket opp
spredd til folket, og mine kamerater
ser på meg og nikker
sier jeg bare må gi beskjed
så sprenges bomben, den herlige

jeg reiser meg opp på kne, slår på globusen
med begge hender, rister den
og den slukner, jeg ser
to øyne, en liten nese, en munn
i Atlanterhavet, de ser tilbake på meg
munnen åpner seg, og sier

 

nå, spreng den NÅ