Så lenge jeg kan huske har jeg begynt dagen som menneske. I en kropp som ligner det menneskelige, med et navn som passer et menneskedyr, omringet av skapninger som også ligner på mennesker. Jeg har søvnig kjent tyngdekraften hale og dra i det jeg har av legemsdeler, kjent min gretne genkodes tilstedeværelse der den strekker…
Foruten rent fysiske skiller som finnes rundt oss – jeg tenker på bygningens vegger, havene vi ikke kan svømme over, og fjellene som kun noen av oss våger å bestige – er grenser i bunn og grunn mentale konstruksjoner. Å flytte grenser krever en kontraintuitiv kamp, for når grensene først er satt, kan de virke…
I dette dobbeltnummeret av Filologen har vi hatt ilden som utgangspunkt. Flammen er en singulær bevegelse, nærmest som et levende vesen der den bukter seg og aldri helt står stille. Brannen er den helhetlige ilden, der flammene møtes i et kollektiv utbrudd av ren, elementær energi. Brannen oppstår ofte uten hensikt – kanskje på grunn…
Maskinen kan ses som en forlengelse av mennesket, i og med at det er vi som designer, produserer deler til, og setter maskinen sammen. Det maskinelle gir assosiasjoner til tungt, industrielt arbeid, men inkluderer også det finstilte urverket som tikker og går der nede på håndleddet. Maskiner utfører arbeid som vi ikke er i stand…
Knitringen fra høyspentledningene flere meter over deg, mens du vandrer innover mot den tykkere delen av skogen. Lyden minner deg om knitringen fra et bål, disse sprekkelydene som oppstår når treet utvider seg i ilden, eller trekker seg sammen, du husker ikke hvordan det var. Om du står stille, lukker øynene og kun fokuserer på…
Av Jonas Bakkeli Eide Cixin Lius Trelegemeproblemet, først publisert som «Trekropp» (sān tǐ) i 2008, er det desidert mest innflytelsesrike verket innenfor den «nye bølgen» av kinesisk sci-fi – og det eneste med noen særlig grad av kommersiell suksess [Dao 2019]. På sett og vis kan boka (eller serien, da Trelegemeproblemet er den første boka i Minner om jordas fortid) forstås…
Hun sitter på en krakk ved den største ripsbusken, hun har en bøtte ved siden av seg, hører ikke at jeg kommer. Jeg har gått hjemmefra, kommer nedover gangstien som går hele veien langs med hagen hennes, ned mot rekken med de tre ripsbuskene der hun sitter. Hun napper klaser med bær av stilkene med…
Når var forrige gang du dagdrømte? For undertegnede var det for noen timer siden, da jeg forsøkte å lese en novelle av Jorge Luis Borges i ett strekk. Novellen var, i likhet med de aller fleste av Borges sine fiksjoner, langt ifra lang. Men ut av de mange metaforiske objektene (et rep av sand, en…
Ilden er blant de mest brukte av symboltunge gjenstander for kunst – kanskje kun forbigått av kvinnekroppen. Fra Sappho til Donald Trump har ilden og dens evne til å brenne, omvandle, ødelegge, oppvarme, opptenne, stimulere, lokke, forføre og rense vært gjenstand for beskrivelse og besettelse. Inni oss tar flammen form i hat og sinne, som…
Hva er støy? Støy er regnet som plasker, er byens evige larm. Støyer kjøleskapets summing blandet med lyden av naboens dusj. Støy er massemedienes oppmerksomhetssult, er maskinenes binære tallrekker. Støy er det gjentagende mønsteret i sengeteppet. Støy er jesusansiktet i parkettens snirkler. Støy kan være akustisk, visuell, psykologisk eller estetisk. Den er de uønskede lydene,…