«Borte bra, hjemme best» er et velbrukt utsagn som nærmer seg floskelen. Den møter sin internasjonale like i uttrykket «Home is where the heart is», en variant som stadig er å finne hvilende på en tom hylle eller som veggpryd ved en inngangsdør. Klisjeene om hjemmet florerer i dagligtalen så vel som i de faktiske…
En tvilling står aldri alene. I motsetning til tvillingparet, oppfattes tvillingen ikke som en fullstendig enhet, men er heller evig forstått i relasjon til den andre. Tvillingene er født samtidig – de deler sin opprinnelse. Om de så skiller seg fra hverandre utseendemessig, endrer ikke det forbindelsen de har. Eneggede eller toeggede, tvillingene forblir sidestilte…
«[I] disse barbariske festene som kalles middagsselskaper og hvor verdiene, for disse menn i kjole og hvitt og deres halvnakne, fjærprydete damer, er snudd så helt på hodet» Marcel Proust Den gjenfundne tid [1] * «For ved å hefte et ekstra ark med knappenål til de andre, ville jeg bygge min bok, jeg tør ikke…
Borte bra, hjemme best? Hjemmet og hjemreisen er kjente troper i kunsten såvel som i det daglige. Fra Homers Ithaka til IKEA-katalogen har våre forestillinger om hjemmet vært bygget på dyptsittende fornemmelser for trygghet, ro, og det kjente. Det er i privatlivets fred at ens egne preferanser, ønsker og lyster dyrkes for fullt, og…
Få motiver gir et så bredt omfang av assosiasjoner som tvillingene. Fra gresk mytologi til «The Shining» har tvillingen (og tvillingparet) gitt oss rom til å fremstille det fremmede i det kjente, det speilvendte livet som definerer vårt eget – på godt og ondt. I møte med tvillingen ser vi gjerne en andre halvdel. To…
Lengselen etter å se hva som skjuler seg bak horisonten ligger nedfelt i menneskets natur. Slik har oppbruddet fra det hjemlige og ut i det ukjente, suspensjonen av språket, omgivelsene og rytmen som vi er så fortrolige med i hverdagen, tilsynelatende endt opp med å bli en av våre mest priviligrte former for adspredelse: Turismen,…
I Stig Sæterbakkens roman Besøket hører den middelaldrende protagonisten sin egen stemme for første gang på et gammelt lydopptak – og hele livet hans, med alle forestillingene han inntil da har hatt om seg selv, faller sammen. Opplevelsen av å se – eller i dette tilfelle høre – seg selv utenfra utløser en brå smerte….
Det glamorøse utøver en nærmest magisk fascinasjon på oss. Ordets etymologi peker da også mot noe som er fortryllet ‒ bærende på en glans som ikke kommer naturlig, men snarere som et resultat av en form for eksklusiv lærdom. Glamouren er i sitt vesen ekshibisjonistisk. Like viktig er imidlertid dens tilslørende egenskap; at den kan…
Av Emma Aars Finn Carling har alltid vært et navn som har tilhørt bokhyllene hjemme hos besteforeldrene mine. Den lange rekken med bøkene hans, navnet hans gang på gang skrevet i ulike fonter og formater. Det er litt som å se alle bindene av historiebøker samlet: De utgjør en fysisk helhet, en form. Innholdet er…
Av Jonas B. Eide Med «Pornografien som forestillingsverden» lanserte Susan Sontag i 1967 et interessant begrep. En «forestillingsverden» kan sies å utgjøre metafysikken i en fortelling: reglene for hvordan hendelser og objekter knyttes sammen til et meningsfullt narrativ. Enhver forestillingsverden har sin sentrale tematikk som strukturerer hendelsesforløpet, og som fortellingen ikke kan forstås uten å…