Så vi satt på den kaféen: bildet av oss tatt av hipsterbaristaen, håret ditt med den lilla sløyfen som ble aldri så lite blassere av vintagefilteret

som om vi så på oss selv gjennom et vindu, gjennom skittent glass

i natten fikk du ikke sove og ble sittende på kjøkkenet i pysjbuksen i det skarpe lyset av laptopen

til du la den forsiktig igjen & den digitale malstrømmen i rommet stilnet & de blekgule gatelyktene kunne få tegne på deg igjen

på deg & på bestikket som lå i vasken, og på kjøleskapet med tomflaskene på toppen

& på døren med Interstellar–plakaten: verden utenfor

der spredte stjerner var tilfeldig rotet utover firmamentet over hustakene, plenene og busstoppene

som for å stifte noe fast, om så bare for i natt

Av Håvard Nilsen