Av Sunniva Brate «Hva liker du best med å bo i Oslo?»  «Å ruse meg.»  «Ok. Hva liker du nest best, da?» «Å ruse meg mer.»[1] Gjengangerne i Vår Frelsers gravlund Et år tilbake i tid, da jeg enda bodde i studenthyblene på Sankthanshaugen, pleide jeg ofte å spasere bort til Vår Frelsers gravlund som…

Så lenge jeg kan huske har jeg begynt dagen som menneske. I en kropp som ligner det menneskelige, med et navn som passer et menneskedyr, omringet av skapninger som også ligner på mennesker. Jeg har søvnig kjent tyngdekraften hale og dra i det jeg har av legemsdeler, kjent min gretne genkodes tilstedeværelse der den strekker…

Foruten rent fysiske skiller som finnes rundt oss – jeg tenker på bygningens vegger, havene vi ikke kan svømme over, og fjellene som kun noen av oss våger å bestige – er grenser i bunn og grunn mentale konstruksjoner. Å flytte grenser krever en kontraintuitiv kamp, for når grensene først er satt, kan de virke…

Maskinen kan ses som en forlengelse av mennesket, i og med at det er vi som designer, produserer deler til, og setter maskinen sammen. Det maskinelle gir assosiasjoner til tungt, industrielt arbeid, men inkluderer også det finstilte urverket som tikker og går der nede på håndleddet. Maskiner utfører arbeid som vi ikke er i stand…

«[I] disse barbariske festene som kalles middagsselskaper og hvor verdiene, for disse menn i kjole og hvitt og deres halvnakne, fjærprydete damer, er snudd så helt på hodet» Marcel Proust Den gjenfundne tid [1] * «For ved å hefte et ekstra ark med knappenål til de andre, ville jeg bygge min bok, jeg tør ikke…

Av Emma Aars Finn Carling har alltid vært et navn som har tilhørt bokhyllene hjemme hos besteforeldrene mine. Den lange rekken med bøkene hans, navnet hans gang på gang skrevet i ulike fonter og formater. Det er litt som å se alle bindene av historiebøker samlet: De utgjør en fysisk helhet, en form. Innholdet er…

Av Jonas B. Eide Med «Pornografien som forestillingsverden» lanserte Susan Sontag i 1967 et interessant begrep. En «forestillingsverden» kan sies å utgjøre metafysikken i en fortelling: reglene for hvordan hendelser og objekter knyttes sammen til et meningsfullt narrativ. Enhver forestillingsverden har sin sentrale tematikk som strukturerer hendelsesforløpet, og som fortellingen ikke kan forstås uten å…

Av Thula Kopreitan I ordet ’sykdom’ ligger makten til å felle en dom over den syke: den skjærer ut ditt omriss og setter rammene for din livsutfoldelse. Ofte føles den ufortjent, og når man snakker om sin sykdom som noe utenforliggende, virker det som om den kommer fra ingensteds. Hvordan våger du å komme så…