Nå for tida er det en avstand mellom oss. Tida vi har er begrensa til telefonminutter, en og annen helg. Ved skrivepulten stirrer jeg inn i vinduet og mørket utenfor: jeg ser meg selv, øynene mine er doble, og jeg finner fram minner, som for å utvide flata vi møtes i, holde den åpen, tilgjengelig….