Samtaler om menneskene i livet vårt skjer hele tiden. Vi bryr oss om hvem som skal gifte seg, hvem som var utro, hvem som strøk på eksamen. Vi bryr oss om kjendiser sin daglige rutine og dramaet i kongefamiliene. Titler som “ANGREP UTRO EKS” og “NYTT ANSIKT” finner man på forsiden av tabloider som Se og Hør. Samtalene vi har om mennesker rundt oss kan både være knyttet til andres nederlag eller prestasjon. Mennesker er nysgjerrig på andre folk sitt liv og har et behov for å videreføre informasjonen. Sladder blir ofte sett ned på, som en dårlig vane og noe man bør vokse ut av.

Derimot har sladder flere viktige funksjoner i samfunnet. Historisk ble sladder sett på som samtaler mellom familie og gode venner, og noe som var nødvendig for å knytte sterke bånd og vise kjærlighet. Hemmeligheter har også en mulighet til å knytte mennesker sammen. Spesielt hadde sladder en positiv funksjon for kvinner som var hjemmeværende og som hadde behov for utløp i hverdagen. Med undertrykkelse og kjønnsroller har sladder fått en ny og negativ definisjon. Forskning viser at både menn og kvinner sladrer like mye, med omtrent 52 minutter daglig. Når kvinner sladrer blir det ofte sett på som sjalusi eller ondsinnet, derimot hos menn blir det ansett som networking.

Diskusjonen rundt sladder er spesielt sentralt i forhold til makt. Det kan man også kjenne igjen fra skolegården. Personen som sprer informasjon har makten til å snu situasjonen slik man selv ønsker. Det kan opprette ubehagelige situasjoner og mobbing, men det har også en funksjon for vår sosialiseringsprosess. Forskning viser at sladder kan øke selvrefleksjon og motivere individet til personlig vekst. Det kan også være et essensielt sosialt lim i en gruppe og skape følelsen av tilhørighet.

I dag har sladder og rykter fått en veldig fremtredende posisjon med sosiale medier og vi har mulighet til å spre sladder til et enda større publikum. Til tider sladrer vi nesten på oss selv med private innrømmelser på nettet. Sladder på internettet kan være med på å avsløre rasisme og sexisme. #MeToo er et positivt eksempel på slikt ‘sladder’ der man deler sin historie og skaper reell endring i samfunnet. Derimot kan det også være med på å skape falske rykter og vandrehistorier som har direkte konsekvenser for enkelt personen. Æresstraff er ikke et nytt fenomen og er særlig knyttet til heksejakten, men har nå blitt omdannet til en annen straff: å bli kansellert.

Filologen ønsker å omfavne det hemmelige, ryktene, mytene, kjendis-kulturen, både det glamorøse og det vonde, gruppedynamikk, den muntlige historien og alle temaer knyttet til sladder. Vi søker dine bidrag knyttet til sladder gjennom essay, bildeserier, dramatikk, fotografier, illustrasjoner, kortprosa, malerier, noveller, romanutdrag, hybrider og alt imellom! Send inn til filologen@filologen.no innen 18.april!

Verk: Gossip, 1873. Giovanni Boldini