Borte bra, hjemme best?

Hjemmet og hjemreisen er kjente troper i kunsten såvel som i det daglige. Fra Homers Ithaka til IKEA-katalogen har våre forestillinger om hjemmet vært bygget på dyptsittende fornemmelser for trygghet, ro, og det kjente. Det er i privatlivets fred at ens egne preferanser, ønsker og lyster dyrkes for fullt, og våre hjem kan fort bli materialistiske uttrykk for våre selvbilder. Ideen om hjemmet er følgelig tilknyttet hjemlengsel, men hva lengter man så etter når man lengter hjem?

Samtidig kan man føle seg hjemme i rotløshet og vandring. Hjem kan forstås som en tilværelse så godt som et geografisk sted, sterkt tilknyttet ens identitet og personlige reise. Ikke minst er ideen om hjem en ide om å vende tilbake til utgangspunktet, til blanke ark. Hjem-knappen på mobiltelefonen er et moderne bilde på det. Felles for de vandrende er forestillingen om hjem som et mål og et sluttpunkt, men ikke alle hjem er verdt å returnere til.

Fortellingene fra våre hjem er fortellinger om oss på vårt mest intime. Men hjemmet er også scenen for konflikt mellom de som står oss nærmest. Hjemkomsten markerer ofte fortellingens sluttpunkt. Er fortellingen så alltid over når den reisende har kommet hjem?

Vi tar imot bildeserier, dikt, dramatikk, essay, fotografier, kortprosa, malerier, noveller, romanutdrag, hybrider og alt imellom som berører temaet.

Send bidrag til filologen@filologen.no innen:
1. november (tekstlige bidrag)
8. november (visuelle bidrag)

Foto: Edouard Levé,»Entree du Paris». Fra «Amérique» (2006). Levé reiste rundt i Amerika og besøkte amerikanske småsteder som deler navn med kjente byer. Her fra Paris, Kentucky.