Av Bernhard Ryeng
Filologen er ikke noe nytt navn ved fakultetet: Mellom 1938 og 1958 kom et fakultetstidsskrift med det navnet ut jevnlig, og fra 1966 ble en annen publikasjon med samme navn utgitt frem til midten av 70-tallet.
Før siste verdenskrig var studentenes engasjement og politiske innflytelse i universitetspolitikken tilnærmet lik null. At studenter bare skulle studere og drikke øl var den gang en utbredt oppfatning, også blant studentene selv. Bare et lite antall ildsjeler engasjerte seg politisk, uten at det hadde nevneverdig innvirkning beslutningene som ble tatt.
Filologisk Forening var en helt upolitisk forening som arrangerte fester og medlemsmøter hvor hovedingrediensene var litteratur, pølser og øl. Den 30. mars 1938 ble tanken om en fakultetsavis lansert på et foreningsmøte, og en komite ble nedsatt for å se nærmere på mulighetene. Den henvendte seg til «Filologisk Særutvalg», en forløper til Historisk-Filosofisk Studentutvalg (HFSU), for et eventuelt samarbeid. Derfra fikk de umiddelbart positiv respons. Særutvalget ga sin fulle støtte og oppnevnte en representant til redaksjonskomiteen.
Tanken realiserer
Det ble etterhvert avis av komiteens arbeid. Førsteutgaven av «Filologen» kom ut i september 1938. Den var da selvbestaltet organ for Det historisk-filosofiske fakultet, og skulle i egenskap av det være et forum for faglig orientering og debatt, for utspill fra særutvalget og fagutvalgene. I og med at Filologen ble utgitt av Filologisk Forening, var det en selvfølge at også foreningens orienteringsfelt fikk stor plass. Slik kom den til å bli et temmelig altomfattende tidsskrift for fakultetet. Det var sågar en erklært målsetting at gjennom sin virksomhet skulle den bidra til å øke samfølelsen og fremme kameratskapet blant studentene.
Filologen skulle i utgangspunktet distribueres gratis til studentene, men det gikk ikke lang tid før den måtte kjøpes – enten i løssalg eller som abonnement for 2,- per år. Fra september 1938 kom den ut jevnlig, minst tre ganger i semesteret, til og med mai 1941. Da ble virksomheten lagt ned til etter at krigen var slutt. Neste nummer kom i 1945, deretter kom Filologen ut som tidligere.
Omlegging
Etter kort tid ble det foretatt en mindre justering av Filologens profil; den var blitt kritisert for å være for tung og lite humørfylt, hvilket redaksjonen tok til etterretning. Etterhvert gjorde den litterære profilen seg sterkere gjeldende, og tanken om å skape et litterært tidsskrift fikk med tiden innpass i redaksjonen. Mot slutten av 40-tallet erklærte redaksjonen gjengangs-teamet filologens fremtid for utdebattert i Filologen, og orienterte seg i en mer litterær og mindre politisk retning. Dette markerte begynnelsen på en utviklingsprosess som gikk over det neste tiåret.
Etterfølgerne
Det endte med Filologen gikk inn og ble erstattet av tidsskriftet «Profil» i 1959. Det var ment som en fortsettelse og utvidelse av Filologen, og var et rent litterært tidsskrift. Hovedinnholdet var studentenes egne forsøk innenfor ulike kortgenré. Etterhvert ble Profil et kreativt forum for en krets av unge, nytenkende og tradisjonsrike forfattere, blant andre Jan Erik Vold, Tor Åge Bringsværd, Einar Økland, Espen Haavardsholm, Tor Obrestad og Dag Solstad – navn som alle taler for seg selv.
Profil ble i sin tur erstattet av «Nordisk Profil» i 1983. Før eller ved denne siste overgangen forlot imidlertid tidsskriftet Det historisk-filosofiske fakultet. Nordisk Profil ble nemlig ikke gitt ut spesielt for fakultetet, mens Profil i hvert fall de første årene ble utgitt av Filologisk Forening.
Filologen kommer ut på ny
Fra 1966 kom Filologen ut igjen, men denne gangen utgitt av Filologisk Studentutvalg (tidligere Filologisk Særutvalg, senere HFSU). Avisen var nå et politisk informasjonsorgan med – stadig mer sporadiske – litterære innslag. Det var omtrent på den tiden at studentene begynte å få en reell medbestemmelse ved universitetene. I takt med at studentenes innflytelse økte og politikk ble en viktigere del av universitetshverdagen, ble Filologen mer politisk orientert. Til slutt var den et rent politisk skriv som hadde mistet magasinformen og kom ut som sammenstiftede kopier av maskinskrevne tekster – for en stor del møtereferater og informasjonsskriv. Det er vanskelig å forestille seg at denne siste versjonen ble savnet av mange da den forsvant i 1976.
Foreløpig siste kapittel i Filologens historie ble skrevet høstsemesteret 1993. Det handler om arbeidet bak denne utgaven, og vil ikke gjengitt her. Derimot oppfordres studenter og fakultetet til å gjøre sitt for at neste kapittel skal bli både langt og innholdsrikt.
Bernhard Ryeng var, sammen med Thomas Sandnæs, redaksjonelt ansvarlige for det første nummeret av dagens versjon av Filologen.
Originalt publisert i #1-94
