Naturen betraktes ofte ut ifra et nytte- eller rekreasjonsperspektiv. Enten den betraktes i form av ressurser; vindkraft, tømmer eller olje, eller som park, hage eller sublimt opprivende landskap. Dette tvesynet låser naturen i rollen som natur-for-mennesket. «Humans and their crafts have entered into nature and have altered every system on earth and sea, and many in the sky, to the point that “nature,” understood as something untouched by humans, only exists on earth where humans have chosen to set it apart as “natural.”» skriver Jonathan Durham Peters i The Marvelous Clouds, hvor han forsøker å reforhandle grensen mellom natur og kultur. Men hvordan er naturen sett utenfor det antroposentriske perspektivet, naturen som den er i seg selv?

Og er ikke denne tanken igjen antroposentrisk? En ting er sikkert: Som menneske er vi bundet til vår persepsjon, vi ser det menneskelige i alt. Naturen besjeles. Solen smiler, og treets røtter danner et ansikt. Kan litteraturen hjelpe oss med å forestille oss en reell sameksistens med de levende og døde tingene vi omgir oss med? Det blinde, tålmodige, stumme treet?

Hva kan plantene forestille seg? Såkalte plante-nevrobiologer mener plantene tenker, lærer og snakker sammen under jorda via utstrakte rot-nettverk. Begrepet antropocen henspiller på at aldri før har én art hatt så stor innflytelse på klimaet på planeten. Ringvirkningene av menneskeskapte klimaendringer påvirker alt liv og ikke-liv på planten på en dyptgripende måte, og vil helt klart gjøre livet vanskeligere for menneskene i tidene som kommer. Men CO2 er også en av de viktigste komponentene i fotosyntesen. Noen hevder at mer CO2 i atmosfæren derimot vil gjøre plantene større og sterkere. De vil uansett overleve oss.

Alle organismer lever i miljøer hvor de påvirkes av levende og ikke-levende faktorer. Økologi er læren om disse interaksjonene.

Vi ønsker oss bidrag av alle slag som berører temaet. Artikler, essayer, omtaler, kortprosa, lyrikk, tegninger, maleri, foto. Send inn til filologen@filologen.no innen 1. mai.