«Jeg hørte en gang et radioopptak av fallende regn, og visste at det var denne lyden jeg så; regnet som langsomt kom til verden fra gjennom en vegg av uformelige lyder, materialiserte seg, forvandla seg fra noe komplett uforstå- elig og vakkert til noe jeg altfor godt visste hva var». Slik beskriver Kristine Oseth Gustavsen…
Når jeg forsøker å gripe et bilde, snur det: Veien drar mørket etter seg, er en handling i distansen. Jeg vil ikke låse meg til et bestemt punkt. Å røre ved betyr å bli påvirket. Gå inn i dypet! Hånden som fatter bildet, er varm. * En salme som er kaprisiøs, mister tegnene om natten….
Da hun gikk inn på morens rom oppdaget hun en tegning hun selv hadde lagd som barn, den hang på veggen over sengen. Midt på arket var det tegnet et tre som strakte seg helt opp til himmelen. Mønstret i barken på treet var detaljrikt og presist gjengitt, og grenene dannet et omfattende nettverk. Av…
Mennesket er på sitt mest sanselige når det ikke behøver å overskride seg selv. Med den Gullpalme-vinnende filmen Blå er den varmeste fargen fra 2013, viser regissør Abdellatif Kechiche at film like gjerne kan være et sanselig som et historiefortellende medium. Blå er den varmeste fargen baserer seg på en historie – en kjærlighetshistorie mellom…
Artikkelen er basert på boka ”Skyggebilder. Tarjei Vesaas og det sanselige språket” som kom ut på Gyldendal i 2007. «Hitom vinden er det stilt, hadde han just tenkt, medan han såg mot dei to ospetoppane og nattehimmelen. Der sila noko mellom toppane, han innbilte seg han kunne sjå det, så klart var det. Ingen vind,…
Jeg vokste opp i leilighet, i blokk, i by. Aldri stille, alltid mas, aldri fred å få satt på takterrassen i lange sommernetter, fletta blomsterkranser, fingre, latter, lepper pusta eksos, tok banen, Bugg og bussen pekte asiatiske turister mot Sinnataggen lærte å si ”check out his crotch”, løpe som gale før brynene deres møttes. Poser…
En omtale av Hvis det er av Helle Helle. Utgitt på dansk i 2014 på Samleren forlag. Det er noe med følelsen man sitter igjen med etter å ha lest en Helle Helle-bok: følelsen av å ha lest noe sanselig og vakkert, men at det er vanskelig å si hva det var med boken som ga…
I sentrum av Oslo, midt mellom den trafikkerte bygaten og skogen, lå en gråhvit blokk. Noen ganger føltes den som Oslos midtpunkt. Mellom uendelige gater og kvartaler, som foldet seg sammen i ulike mønstre og samlet avtrykk fra mennesker og biler som daglig passerte, satt den fast i strømningene fra jordskorpen. Jeg stod ved vinduet…
Jeg husker mørkerommet i kjelleren, og åssen det aldri var helt mørkt, men med et svakt, rødt lys som nesten ikke var et lys i det hele tatt. Jeg husker pusten, det tunge nærværet av noen andre i det rommet, at bare én person i tillegg til meg sjøl plutselig føltes farlig, men at flere…
Tekst 1 Jeg fyller de store lærstøvlene med ullsokker og ekstra såler. Vokser i høyden, jeg går på et ekstra lag hud og lær langs gatene. Håret blir mørkere, skyene villere, veien smalere, vi fylles opp av løv og asfalt. Vi, byen. Det blåser hver dag, varm vind, det passer ikke, Vi burde fryse…